Kategorier
Uncategorized

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Denne gangen har vi fått i oppgave av Arne Krokan å skrive om blokkjeder og kryptovaluta. Dette er nye teknologier som jeg personlig ikke har stor kjennskap til foreløpig. I dette innlegget skal jeg prøve å forklare denne formen for teknologi på en forståelig måte og prøve å finne ut hva denne formen for teknologi kan gi Norge i fremtiden. Min nærmeste kunnskap til denne formen for teknologi er det lille jeg har hørte om Bitcoin da denne kryptovalutaen skøyt i været og mange tjente store summer på dette. 

Hva er blokkjeder?

Det er ikke så lett å forstå hva blokkjedeteknologi faktisk er for noe og hvordan det fungerer. Snl.no skriver i sin artikkel at en blokkjede er; «En desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner». Ble du noe klokere av denne definisjonen? Fremdeles ikke så lett å forstå kanskje. For å klargjøre definisjonen litt kan det være lurt å se på hvordan teknologien fungerer. Heldigvis forklares det videre i artikkelen hvordan en blokkjede er bygd opp og fungerer. En blokkjede er bygd opp av flere «blokker». Kjeden starter alltid med en såkalt «foreldreblokk», som det lagres data i. Typiske data kan være transaksjoner av verdi mellom to parter. Det legges jevnlig til nye blokker, som danner blokkjeden. Når det er lagret en viss mengde med data, dannes det en ny blokk. For å forklare det på en enkel måte kan man si at en blokkjede fungerer på samme måte som et regnskap for kryptovaluta. 

Grunnen til at man bruker denne teknologien er for å gjøre den «normale» formen for handel tryggere. Vanligvis betaler man med et bankkort, som en bank har kontroll over. Ved bruk av blokkjeder fjerner man den tredjeparten i handelen. Dette kan da føre til at handelen blir tryggere, og det spesielt i land som kanskje sliter med korrupsjon og myndigheter som ikke er helt til å stole på. 

blue and red line illustration
Bilde av Pierre Borthiry fra Unsplash

Hva kan dette brukes til?

Deloitte har publisert en interessant artikkel om blokkjeder. I artikkelen forklarer de generelt hva blokkjeder er og hva denne teknologien kan brukes til. De skriver også om hvordan denne teknologien kan hjelpe ulike bransjer til å bli både sikrere og øke effektiviteten. Eksempelvis vil blokkjeder kunne øke sikkerheten, personvernet og effektiviteten i helsesektoren eller gi styrket IT-sikkerhet i offentlig sektor. Dette er interessant og gir oss et bilde på hva slags effekter en implementering av denne teknologien muligens vil gi. 

Deloitte peker i artikkelen hovedsakelig på tre bruksområder for denne type teknologi i Norge.

«Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon»

Når pasienter behandles på sykehus er det en stor mengde informasjon som dokumenteres og arkiveres. Det kan være diagnoser, sykdomshistorikk, røntgenbilder og blodprøver. Denne informasjonen er tilgjengelig på sykehuset, men den burde også være tilgjengelig for pasienten. Hvis man tar i bruk blokkjedeteknologien åpnes mulighetene for å gi pasienter tilgang til denne informasjonen. Dette gir større informasjonsflyt til pasienten og til andre sykehus om det skulle være aktuelt. 

«Spore betalinger og øremerkede bistandspenger»

Dette handler om at det brukes store ressurser på å dokumentere at offentlig pengebruk foregår korrekt. For eksempel at penger som skal gå til bistand i utviklingsland faktisk går til dette formålet. Det krever oppfølging av pengebruken for å holde kontroll på dette i dag. Ved bruk av blokkjeder kunne man enklere fulgt pengene og avdekket hva de benyttes til.

«Sikre konsistens i offentlig data» 

I Norge har vi en «Grunnbok» som inneholder en oversikt over eiendom og hvem som eier eiendommene. Imidlertid finnes det andre eiendomsregistre i de forskjellige kommunene i landet. Disse registrene inneholder en oversikt over radonforekomst, rasfare og brannfare, men ikke nødvendigvis alle registrene stemmer overens. Ved bruk av blokkjeder kan man effektivisere dette ved å samle informasjonen på et sted. 

Konklusjon

Denne formen for teknologi er litt vanskelig å fullt ut forstå, men om man ser på de ulike bruksområdene får man et mer fullstendig bilde. Det har vært interessant å dykke litt dypere og utforske denne teknologien. Personlig er det foreløpig litt vanskelig å definere akkurat hvordan teknologien fungerer. Dette gleder jeg meg til å lære mer om i forelesning med Arne Krokan

Kildeliste:

Kategorier
Uncategorized

Hva er ekkokammer og filterbobler?

Da fikk vi en ny bloggoppgave ar Arne Krokan, og denne gangen skal jeg skrive litt om fenomenene «ekkokammer» og «filterbobler». Jeg syns dette er interessante fenomener. I innlegget skal jeg prøve å forklare hva de forskjellige fenomenene er, hvordan de oppstår og hvilke konsekvenser de fører med seg. 

Filterboble

Det ligger litt i ordet at filterbobler handler om filtrering. Filtrering av informasjon som siles ut for å treffe individet. Informasjon er viktig for oss, og er til hjelp når vi skal foreta ulike valg og beslutninger. 

Filterbobler handler om at man får filtrert informasjon rettet mot seg, ufrivillig. Vi finner informasjon gjennom ulike søkemotorer vi bruker, og gjennom sosiale medier. Facebook og Google er to giganter i den digitale verdenen. Begge disse selskapene benytter seg av mekanismer som skal filtrere ut det som antas å være «uvesentlig» informasjon for deg. Slike selskaper sitter på store mengder data og klarer derfor å konstruere en slags internettprofil av deg som person. Profilen kan basere seg på tidligere aktiviteter som «liker klikk» og søkehistorikk. Det vil si at disse plattformene vil hente mer og mer informasjon om deg etter hvert som årene går. Ut ifra denne innhentingen av informasjon sorterer Google og Facebook ut informasjonen som antas å ikke være relevant for deg. Dette vil medføre at enkelte nettsider vil bli prioritert vekk, og man får derfor kun tilgang på en mer begrenset mengde informasjon. Det er mulig å unngå filterboblene ved å benytte seg av ulike nettlesere som ikke samler inn informasjon om deg på samme måte som gigantene Google og Facebook gjør. (Krokan 2017, 91)

En søkemotor som ikke lagrer noe data om deg er, «Duckduckgo». Denne søkemotoren er imidlertid ikke like «god» som Google, i form av at man ikke får en like diger informasjonsmasse, men man får til gjengjeld en mer anonym tilværelse. 

black iphone 4 on brown wooden table
Bilde av Dole777 fra Unsplash

Ekkokammer

Det finnes også et fenomen som kalles for «ekkokammer». Wikipedia skriver at ekkokammer er; «en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe». Det vil si at det samles likesinnede folk som dyrker sine meninger og hauser hverandre opp. Personer oppsøker andre med samme meninger og holdninger, kanskje for å føle på en tilhørighet og å kjenne på et kollektivt samhold. 

Dette fenomenet er å anse som frivillig ettersom det består av dannete grupper. Grunnen til å at dette forekommer kan være menneskets ønske om å ha rett. Ved å for eksempel gå og gruble over en sak og med tiden overbevise seg selv om at din egen mening er den eneste som kan være riktig. Det er da enkelt å trekke seg mot andre med like meninger, og dermed blir gruppene dannet. Ved kommunikasjon som retter seg utelukkende mot likesinnede, forsvinner den kritiske tenkningen, og synspunkt og meninger selv forsterkes. 

Fenomenenes konsekvenser

Hvilke konsekvenser følger med når slike fenomener dukker opp. Disse to fenomenene er ulike, i den grad den ene oppstår ufrivillig (filterboble) og den andre oppstår frivillig (ekkokammer). 

Ved filterbobler kan det tenkes at etter hvert som søkemotoren eller den sosiale plattformen som benyttes, siler ut informasjon som ikke passer din profil, går man fremdeles glipp av mye relevant informasjon. Eksempelvis i USA, hvor det er to politiske retninger og hver retning har et nyhetsbyrå som ukritisk publiserer til fordel for sitt politiske standpunkt. Dette blir en slags filteboble, fordi folk får et unyansert bilde av sannheten. Dette kan med tiden føre til store splittelser i samfunnet som vi ser nå til dags i USA. Med opptøyer og angrep på demokratiet.

En annen konsekvens av filterboblen kan være at man får spesifikk rettet markedsføring. Dette kan være positivt fordi dette sparer deg for tid som man kan bruke på noe annet. Kanskje dukker det opp flere produkter fra samme kategori som det du interesserer deg for. Fo eksempel en type idrett, hvor du blir presentert idrettsutstyr fra ulike leverandører.

Personer som utsettes for ekkokammer kan jeg også tenke med til at vil fremkalle relativt like konsekvenser som ved filterbobler. I motsetning til filterbobler så er ekkokamre «frivillige» å delta i. Dette er noe man gjerne oppsøker for å finne likesinnede folk med samme holdninger og synspunkter. Folk med eksempelvis like politiske holdninger eller like interesser. Faren med dette tror jeg da ligger i at dine politiske synspunkter bare vil bli forsterket og muligens enda mer «ekstreme». Ettersom man sjeldnere opplever å få kritiske spørsmål, som igjen kan føre til refleksjon og en mer rasjonelle holdninger. 

Kildeliste:

Kategorier
Uncategorized

Plattformtjenesten Finn.no

Forelesningen 19. januar er overstått og vi har fått en ny bloggoppgave av foreleser Arne Krokan. I tidligere blogginnlegg har jeg skrevet litt generelt om hva digitale plattformer er, og i denne bloggoppgaven skal jeg ta for meg en plattformtjeneste jeg synes er interessant. Jeg skal skrive litt om en spesifikk plattformtjeneste, jeg skal gå inn på hvordan plattformen fungerer, hvilke aktører som er aktuelle for plattformen og hvordan plattformtjenesten senker transaksjonskostnadene for forbrukerne. 

Finn.no

Plattformtjenesten jeg har valgt å skrive om er Finn.no. Jeg valgte plattformen Finn.no fordi det er en veldig kjent arena å kjøpe ulike ting på, i tillegg har jeg erfaring med både kjøp og salg via denne plattformen fra tidligere. Finn er en plattformtjeneste som kanskje er mest kjent for å tilby et sted for kjøp og salg av alle mulige forskjellige varer. Imidlertid tilbyr plattformen annonser for kjøp av eiendom, reiser, tjenester (eksempelvis malejobber), biler, båter, motorsykler og en avdeling for arbeidssøkende. Finn har til og med en egen avdeling for folk som vil finne kjærligheten, en «datingside». Finn.no tilbyr en rekke tjenester digitalt og dette har gjort nettsiden veldig populær og praktisk. 

Bilde: Finn.no Logo

Hvordan fungerer Finn.no?

Finn er en plattformtjeneste som tilbyr flere ulike tjenester og produkter digitalt. Plattformen er på en måte et bindeledde mellom kjøper og forbruker. Nettsiden fungerer på den måten at om man har noe man ønsker å selge kan man lage seg en profil. Her legger man inn kontaktinformasjon og den praktiske informasjonen som er nødvendig. Videre kan man legge ut ting for salg. Legg til et bilde av produktet, en liten beskrivelse av produktets stand og prisen som ønskes. Hvem som helst kan lage en bruker og legge ut ting for salg. Om det er eiendomsmeglerfirmaer som selger boliger profesjonelt eller mannen i gata som selger en gammel sykkel. 

Om man ønsker å kjøpe noe er plattformtjenesten oversiktlig utformet med søkefelt. Det er mulig å klikke seg inn på en kategori avhengig av hva du er på leting etter. Kategoriene kan for eksempel være «eiendom» om man er på utkikk etter hus, «bil og næring» om man trenger en ny bil, eller «møteplassen» om man søker etter en kjæreste. Personlig har jeg brukt kategorien «torget» mest til nå. Denne kategorien inneholder gjerne litt «mindre» ting. Man kan kjøpe en brukt sofa til studenthybelen, eller en ny PS4 kontroll som jeg har kjøpt tidligere. 

Bilde: Finn.no meny

Aktører for Finn.no

Det er veldig mange som bruker og kan bruke plattformtjenesten Finn.no. Det finnes noen eiere selvfølgelig og andre som jobber med andre arbeidsoppgaver i Finn.no. Eksempelvis kundeservice som kan ta seg av brukere med spørsmål og liknende. 

Andre aktører er vanlige folk som ønsker å kjøpe ting og folk som ønsker å selge ting. Bedrifter som søker nye ansatte, kan bruke plattformen til å skaffe seg søkere til stillingen som må besettes. Eller meglerfirmaer som nevnt ovenfor, kan presenter boligene som de tilbyr. Ved å benytte seg av Finn er sjansen stor for at boligen blir presentert for en større gruppe potensielle kunder. Dette er en effektiv måte å tilnærme seg kunder på. Alternativt kan potensielle kunder benytte seg av «presentasjonsviduet» utenfor et av eiendomsmeglerfirmaets lokaler. Hvor det ofte er presentert et sted mellom 6 og 12 boliger. Ved bruk av plattformen kan man få presentert nærmest alle sine boliger for salg, og få presentert de for flere personer enn de som tilfeldigvis går forbi kontorlokalene. 

Hvordan senker Finn.no transaksjonskostnader?

Foreleser Arne Krokan forklarer i sin bok transaksjonskostnadene kan forklares med de kostnadene eller ressursene som følger med når man gjennomfører et kjøp. Transaksjonskostnadene deles inn i ulike typer kostnader. Vi skal se på hvordan Finn.no senker de ulike transaksjonskostnadene. (Krokan 2015, 56)

  • Søkekostnader er de kostnadene eller ressursene som går med når vi ser etter et spesifikt produkt eller tjeneste. Tid er en typisk ressurs når vi leter etter produktet eller tjenesten vi søker. Finn.no har med sin oversiktlige søkemotorikk gjort det veldig enkelt å finne frem til de riktige produktene. Om man ønsker å kjøpe ny bolig ligger forholden godt til rette på Finn.no sin plattformtjeneste. Med valg av kategori, og deretter en spesifikk søkemulighet hvor du for eksempel kan justere prisklasse, beliggenhet og brukt eller nybygg er sjansen stor for å finne det man leter etter. Dette kan spare masse tid ettersom man får presentert boliger med de spesifikasjonen som er valgt etter bare noen få tastetrykk på pc-en. (Krokan 2015, 56)
  • Informasjonskostnader er de ressursene som går med når man skal finne informasjon om produktet man kjøper. Hvis vi bruker samme eksempel med boligkjøp, gir Finn.no god informasjon om man klikker seg inn på de forskjellige produktene. Informasjon som areal, pris med mer så tydelig presisert. Samtidig som man kan se hele salgsoppgaven med alle lovpålagte fakta som er relatert til boligkjøp. (Krokan 2015, 57)
  • Forhandlingskostnader forekommer når kjøper skal bli enig med selger om pris. På Finn.no finnes det for eksempel mange brukte produkter. Dette vil da si at det er rom for diskusjon og forhandling. Hvor man som kjøper kan kontakte selger og komme med et tilbud. For selger kan det da være lurt å søke opp liknende produkter som selges og basere sin pris på dette, ellers kan produktet forbli usolgt. (Krokan 2015, 58)
  • Beslutningskostnader handler om å ta beslutningen om å kjøpe et produkt av produktutvalget. Finn.no tilbyr de produktene som passer best til de spesifikke søkealternativene som er ønsket. Dette gir kundene et godt overblikk over de mest aktuelle produktene slik at man enklere kan ta beslutningen om å kjøpe. (Krokan 2015, 59)
  • Evalueringskostnader handler om de ressursene man bruker ved å gi tilbakemelding på kjøpsprosessen som er gjennomført. På Finn.no kan man etter å ha gjennomført et kjøp vurdere selger ved å gi en rating. Dette medfører at nye kjøpere kan se på tidligere vurdering hos selger, og kan vurdere om det er ønskelig å gjennomføre handelen. (Krokan 2015, 59)
  • Tvangskostnader handler om at ressurser blir brukt på å få hevet kjøpet som er gjennomført. Typisk om kjøpet ikke sto til forventningene. Finn.no tilbyr at man kan sende inn et klagebrev og det er ønskelig. Dette er viktig da deler av handelen på Finn.no foregår som brukthandel. Ettersom tingene er brukt, er sjansen større for at det finnes mangler ved produktene. (Krokan 2015, 59)
  • Lars Erik Bjørkeng

Kildeliste:

Bilder:

Kategorier
Uncategorized

Hvordan ser verden ut om 10 år?

Denne gangen har Arne Krokan gitt oss en oppgave å skrive litt om hvordan vi tror vår generasjon kommer til å ha det om en 10 års tid. Hvilke endringer har skjedd i løpet av disse årene? Hva kommer til å være de typiske tingene folk kommer til å bekymre seg over? Det er vanskelig å si. Hvilke konsekvenser følger med eldrebølgen som er på vei? Eller urbaniseringen, ved at folk flytter fra bygda og inn til byen. Jeg skal skrive litt om hvordan jeg tror jeg kommer til å «ha det» om 10 år og hvilke konsekvenser samfunnet får på grunn av utviklingen. 

person wearing white long sleeve shirt and white gloves
Bilde: Branimir Balogović

«Eldrebølgen»

Vi har lenge hørt om denne eldrebølgen som vil komme i årene fremover. Det er klart at dette vil påvirke samfunnet. Grunnen til at eldrebølgen kommer er for det første at levealderen er blitt høyere de senere årene. Noe av grunnen til dette er et økt helsetilbud og flere utviklede behandlingsformer. Denne utviklingen har ført til større mulighet for helbredelse eller å bremse sykdommer og andre helserelaterte plager. For det andre er det at folk får færre barn nå enn tidligere. Dette vil merkes allerede om 10 år. Da kommer det til å være flere personer i samfunnet som er bikket 60 år, enn personer som er yngre enn 60 år. Samtidig som det blir langt flere som er 80 år og eldre. Dette vil medføre at helsetilbudet må styrkes betraktelig for å møte behovet som vil komme. Ettersom man stadig hører om eldrebølgen i mediene, kan man si at dette i høyeste grad er en politisk sak som hovedsakelig dreier seg om at helsesektoren trenger offentlig finansiering til opprustningen. 

Det kan tenkes at dette kan komme til å påvirke livet til mange i Norge i fremtiden. Kanskje vil man måtte skatte vesentlig mer enn man gjøre i dag for å forsørge de eldre i samfunnet og drive velferdsstaten videre. Eller jobbe lengre arbeidsuker. Dette kan oppleves urettferdig for de yngre generasjonene som kanskje vil komme til å føle at de må «slite» mer enn sine foreldre. 

Klima

Klimaet er også et tema som kan komme til å påvirke samfunnet i fremtiden. Klimaspørsmålene er stadig oppe til debatt, og folk har ulike tanker om hvordan vi skal nærme oss disse problemene. Det er enighet om at klimautslippene på kloden i dag er et problem, men uenigheten ligger på hvor dårlig tid vi har. De som mener vi har veldig dårlig tid, ønsker å iverksette drastiske tiltak. Som for eksempel å kutte i oljeproduksjonen, som igjen vil føre til tap av arbeidsplasser og tape enorme inntekter. Andre mener imidlertid at vi ikke har så dårlig tid, og ønsker å heller implementere de miljøvennlige tiltakene over tid. 

Mange av de miljøvennlige tiltakene baserer seg på ny teknologi. Elektriske biler er et eksempel på en utviklet teknologi. Før brukte alle biler bensin/diesel, men nå kan man kjøre lange strekninger bare ved bruk av elektrisitet. Dette er et miljøvennlig tiltak som er kommet gjennom fokuset på miljø og nye innovasjoner. 

Bilde: ZMorph All-in-One 3D Printers

3D – print

Med de nye innovasjonene og digitaliseringen som foregår blir det stadig endringer i arbeidsprosesser. Dette medfører at arbeidet til mange yrkesaktive kan endres og i verstefall forsvinne. Når teknologien etter hvert kan erstatte den menneskelige arbeidskraften med å produsere billigere og mer effektivt overtar teknologien og arbeidsplasser forsvinner. Et eksempel på en slik type teknologi er «3D print». Med en «3D – printer» kan man konstruere alle slags mulige former og figurer. Alt fra stoler til hus. I denne artikkelen skrives det om et amerikansk selskap, Icon. Dette selskapet produserer 3D-printede hus. I artikkelen presenteres det et hus som er 3D – printet av «Icon». Huset er på «omtrent 32 kvadratmeter» og er laget på under et døgn. Icon jobber med enklere måter å produsere boliger til den fattige delen av verden. Med denne 3D – printeren har de funnet et billigere og mer effektiv måte å produsere hus på den tradisjonelle formen for husbygging. 

Denne formen for teknologi er selvfølgelig veldig positiv fordi det gjøre det mulig å tilby den fattigste delen av verden hus med en relativt god standard. Samtidig hvis man tenker fremover i tiden, hvordan vil dette påvirke byggebransjen?  Med denne teknologien blir husene både billigere å produsere og produsert raskere. Logikken vil da si at disse arbeidsplassene vil forsvinne på et tidspunkt, hvor lenge er usikkert. Det gir oss i hvert fall et bilde på hvor stort potensiale teknologien sitter på og at det bare er et spørsmål om tid. 

Konklusjon

For å konkludere vil jeg si at jeg tror fokuset på klimaet og klimaendringer kommer til å bli mer og mer aktuelt. Om 10 år er kanskje tiden inne for at vi må foreta drastiske tiltak for å «redde» planeten vår. Teknologien utvikles for å løse problemer, og endringer i arbeidslivet vil sannsynligvis komme som en konsekvens av dette. Jeg tror at mine bekymringer om 10 år vil dreie seg enda mer om klimaproblemene vi står ovenfor og hvordan samfunnet endres og omstillingen det medfører. Det er vanskelig å si hvordan man skal tilpasse seg dette i fremtiden, men det er viktig å være bevisst på hvilke valg man tar. Ta miljøvennlige valg, reise mindre med fly! spise miljøvennlig mat! 

Villighet til å endre arbeidsretning om teknologien skulle kunne ta over jobben din. Jeg tror det er viktig å møte problemene med et «åpent sinn». Gjøre det beste ut av situasjonen – SE MULIGHETENE OG IKKE BARE UTFORDRINGENE. 

Kildeliste 

Bilder

Kategorier
Uncategorized

Er din jobb utsatt – AI

Bilde: Possessed Photography

Samfunnet utvikles hele tiden med ny og oppgradert teknologier. Det er ekstreme utviklinger som er gjort bare de siste 20 årene. Fra stasjonær pc og hustelefon i hjemmet, til å gå med en liten kombinert mobil og datamaskin i lommen. Kunstig intelligens er en veldig avansert form for teknologi, som stadig er i utvikling. I dette innlegget skal jeg skrive litt om de sosiale konsekvensene utviklingen av kunstig intelligens kan ha for samfunnet. Hvilke typer jobber kan komme til å bli overtatt av kunstig intelligens i fremtiden? Hva skal disse uheldige menneskene som mister jobbene sine gjøre da? Bli grundere eller starte i en annen bransje?

Utsatte jobber

Arne Krokan foreleste oss om utviklingen av selvkjørende biler. Selv om utviklingen ikke er kommet dit at selvkjørende biler fungerer optimalt i alle situasjoner er den kommet et godt stykke på vei. Biler i dag kan både styre gass og brems, slik at bilen klarer og å følge fartsgrensene og flyte med i trafikken. Noen av bilene kan også styre på egen hånd. Slik at man i praksis ikke trenger å holde i rattet mens man kjører. Dette er kule teknologiske løsninger, men kan være litt vanskelig å forholde seg til i samfunnet. Hvis en kjører sin selvdrevne bil, og det skulle skje et uhell. Eksempelvis å bulke borti en annen bil eller i verste fall krasje er det sjåføren i den selvdrevne bilen som har ansvaret. Det gir selvfølgelig mest mening, men han kjørte ikke bilen, han har en selvkjørende bil. 

Vi fikk høre at forskere hevder at 95 % av all kjøring vil kunne skje med autonome biler i fremtiden. Hvor langt inn i fremtiden er selvfølgelig usikkert. Uansett gir dette gode framtidsutsikter for miljøet i og med at de autonome bilene i hovedsak er elektriske. 

Det hevdes også at antall biler vil kunne bli redusert med 70 %. Med de autonome bilene kan behovet for å eie sin egen bil til en viss grad forsvinne. Man kjøper heller bil som en tjeneste, enn et produkt. Dette har flere positive effekter, som mindre forurensning og mindre trafikk på vegene. I store byer som New York og Beijing for eksempel er det jo tettpakket med biler. Og med dette kan utslippet fra biler reduseres med opptil 90 %. Dette forutsetter jo at majoriteten av all transport utvikles til elektriske biler og gjerne da også autonome biler. 

Med denne utviklingen kan det se ut til at jobber i transportbransjen kan bli erstattet av kunstig intelligens. Hvor lang tid det tar før vi er der er imidlertid veldig usikkert. Det er også fare for noen arbeidsplasser innenfor varehandel bransjen. Et eksempel på dette er Amazon Go, som jobber med å utvikle butikker uten ansatte som jobber fysisk i butikken. Her styres alt ved hjelp av kameraer, sensorer og «mobilapper». Det er veldig interessant og ser veldig praktisk ut, men da ryker jo nødvendigvis noen arbeidsplasser. 

Bilde: Martin Katler

«Trygge» jobber

Mange mener at det etter hvert kommer til å bli mindre behov for menneskelig arbeidskraft, men ikke alle er helt enig i dette. I en artikkel publisert på forskning.no har fokusert på de jobbene de mener kunstig intelligens ikke kan ta fra mennesker. Den kunstige intelligensen vi har i dag er veldig gode til enkelte ting. I artikkelen brukte de et eksempel om advokatvirksomhet som jeg syns var et veldig bra eksempel. De påpekte at kunstig intelligens kan være veldig flinke til å sortere ut de dokumenter som er relevante å ha med i en rettsak. Dette er jo veldig effektivt å bra, men kunstig intelligens er ikke nødvendigvis så flinke til å legge en juridisk strategi og intervjue de forskjellige vitnene. Dette eksempelet illustrerer at kunstig intelligens per i dag kan fungere veldig effektivt på noen jobber, men fremdeles har en lang vei å gå for å utkonkurrere mennesker. Typisk er det vel jobber med mellommenneskelig kommunikasjon kunstig intelligens sliter med. Sykepleier er kanskje et yrke som kunstig intelligens hadde hatt vanskeligheter med å utføre. En slik jobb krever god kommunikasjon og omtanke. Det hadde kanskje også blitt vanskelig å få veldig fornøyde pasienter, om de bare var omgitt av roboter hele dagen. 

Konklusjon

I dette innlegget har jeg sett litt på de sosiale konsekvensene ved kunstig intelligens. Det er ingen tvil om at flere jobber kommer til å bli digitalisert i fremtiden. Dette fører med seg at mennesker mister sitt levebrød. Imidlertid så er ikke kunstig intelligens kommet så langt i sin utvikling. Hvilket betyr at det fremdeles er mange områder mennesker er å foretrekke. Man vet selvfølgelig ikke hvor lang tid det tar før kunstig intelligens blir i stand til å kunne erstatte de jobbene som er basert på mellommenneskelige forhold. Uansett er det vel bare et spørsmål om tid. En eller annen dag vil teknologien ta oss igjen. Man kan si at det er lov å bekymre seg litt. Det blir spennende å følge med på utviklingen i årene fremover. 

Kildeliste:

Bilde:

Kategorier
Uncategorized

Kunstig intelligens og roboter

Bilde av Alex knight hentet på Unsplash.com

Den andre forelesningen i Digital markedsføring er gjennomført og i denne økten pratet foreleser Arne Krokan om kunstig intelligens og roboter. Temaet er veldig spennende og aktuelt i dagens samfunn. Mennesker kan i dag oppleve å bli erstatte i arbeidslivet av roboter og kunstig intelligens. Det er selvfølgelig både fordeler og ulemper ved dette.  

Roboter

Stadig flere områder av dagens arbeidsliv blir digitaliserte og jobbene som mennesker tidligere har gjennomført blir tatt over av roboter. Den nye teknologien endrer de tradisjonelle arbeidsprosessene.  Ettersom roboter er maskiner blir arbeidet perfeksjonert og arbeidet kan foregå over lengre tid. I motsetning til menneskelig arbeidskraft hvor det er vanskeligere å få standardisert arbeidet 100 %. Dette på grunn av at det tross alt er menneskelig å gjøre feil en gang iblant. Mennesker trenger også pause fra arbeidet sitt, i løpet av arbeidsdagen og de timene av døgnet man ikke er på jobb. I Norge er en arbeidsdag i snitt 7,5 timer, men roboter kan i prinsippet jobbe 24 timer i døgnet. 

Fordeler og ulemper

Det er helt klart fordeler ved å implementere roboter på arbeidsplassen. Målet til enhver bedrift er å vokse og øke lønnsomheten ved sitt arbeid. En måte å øke lønnsomheten på er å effektivisere arbeidsprosessene. En bedrift som for eksempel jobber med å produsere og selge produkter kan tjene på en eventuell robotinvestering. For det første vil de mer effektivt kunne produsere produkter, og pumpe ut større kvanta av produkter per dag. Dette vil igjen kunne bety at de har muligheten til å selge enda flere produkter. Ved bruk av roboter er det også mulig å optimalisere produksjonen, ved å utnytte råmaterialene til det ytterste. Roboter gjør mindre feil, og kan fjerne mye av svinnet under produksjonen. En annen fordel ved dette er at det kreves færre mennesker under produksjonen. Dette kan gi det overflødige personellet mulighet til å jobbe med andre arbeidsoppgaver. For eksempel produktutvikling eller kundemøter, som selvfølgelig bidrar til å videre ekspandere virksomheten. 

En ulempe ved å ta i bruk roboter i bedriften er at enkelte personer muligens mister jobben sin. Ja, enkelte kan nok påta seg andre oppgaver i virksomheten, men ikke nødvendigvis alle. Noen er kanskje ikke kvalifisert nok til å påta seg andre arbeidsoppgaver og etter 30 år i arbeidslivet for eksempel, er det ikke like lett å sette seg på skolebenken igjen for å få en utdannelse. 

Kunstig intelligens 

Store norske leksikon forklarer at kunstig intelligens er; «en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske på hvordan den skal gjøre det». En datamaskin med kunstig intelligens lærer og tar avgjørelser basert på tidligere erfaringer. Med andre ord blir den bedre og bedre med tiden. Arne Krokan snakket mye om kunstig intelligens. Vi fikk høre at det eksisterer en test, «Turing test» som er laget av Alan Turing. 

(Bilde hentet fra 2. forelesning, Arne krokan. Slide 49)

Denne testen er ment for å avdekke om datamaskinen kan defineres som kunstig intelligent. Testen går ut på at et menneske kommuniserer med et annet menneske og en datamaskin. Uten å få vite hvilken «samtale» som er med menneske og hvilken som er med datamaskinen. Kort sagt så blir datamaskinen definert som en kunstig intelligens om mennesket ikke klarer å identifisere hvilken «samtale» som er med datamaskinen. 

Arne forklarte oss også om «Gardners 8 intelligenser». Disse intelligensene er relasjoner, selvinnsikt, bodysmart, bildesmart, musikalsk, ordsmart, logisk/matematisk og naturalistisk. Dette er ulike «måter» å være intelligent på. Noen er kanskje flinke med tall, mens andre er sterke sosialt. Disse formene kan implementeres i kunstig intelligens. Vi fikk i forelesningen høre en låt som er skapt av kunstig intelligens. Med vokal og melodi. Det er vanskelig å forstå hvordan en datamaskin kan lage en låt som kunne vært en helt vanlig låt på radioen. Det sier noe om potensialet til denne teknologien. 

Artikkel

 Denne artikkelen virket interessant fordi overskriften, «Et farlig våpen», traff meg. Overskriften insinuerer at kunstig intelligens faktisk kan være ganske farlig. Artikkelen tar for seg den kunstige intelligensen vi tidligere har sett i «sci-fi filmer», som forskere og ingeniører jobber med den dag i dag. Noe jeg syns var ekstra interessant om roboter med kunstig intelligens i artikkelen var, «finne de beste løsningene på problemer ikke en gang mennesker klarer å avgjøre». Dette handler om en potensiell trussel med denne teknologien. Om problemet for eksempel skulle vært å redde planeten fra forurensning og den globale oppvarmingen, vil kanskje de kunstig intelligente robotene se på utsletting av mennesker som løsningen. Mennesker er jo tross alt en stor grunn til problemet. Dette er et scenario som er litt skummelt å tenke på. 

Om teknologien skulle bli så utviklet vil det også kanskje være fare for at mennesker misbruker teknologien. Kriminelle bander kan ta teknologien i bruk som åpenbart ikke er med gode hensikter. Eller Ekstreme ledere/diktatorer for eksempel, med forvridde synspunkter. Det finnes jo noen av dem.  

Det tas også opp i teksten ulike positive virkninger teknologien gir. Alt fra å endre transportbransjen til helsebransjen. Transporten ville blitt billigere og kunne foregått kontinuerlig. Ikke minst ville transporten bli tryggere. Faren for at menneskeliv vil gå tapt forsvinner, ettersom det ikke lenger trengs menneskelige sjåfører. Helsesektoren ville kunne effektiviseres ytterligere. Hvor kanskje muligheten for å diagnostisere pasienter raskere vil være mulig, med databaser med helsejournaler og lignende.

Hvorfor valgte jeg denne artikkelen?

Jeg valgte denne artikkelen fordi denne formen for teknologi er noe jeg alltid har vært fasinert av. Jeg syns vinklingen til artikkelen var spennende. Som artikkelens tittel gjenspeiler, «Et farlig våpen». Det er ikke så lett å forstå hvordan det er mulig at en maskin konstruert av mennesker skal kunne klare å «tenke» selv. Filmen «I, Robot»(2004) med Will Smith i hovedrollen er noe av opphavet til min fasinasjon for kunstig intelligente roboter. Hvor samfunnet florerer av roboter, men noe roboter oppfører seg ikke som de skal. En litt skummel fremstilling av hvor ille det kan gå om roboter blir så selvstendige at de til slutt lurer på hvorfor de må høre på menneskene. 

Kildeliste:

Bilder:

Kategorier
Uncategorized

Digitale plattformer og plattformøkonomi

7. januar gjennomførte vi første forelesning i faget digital markedsføring. Dette var en god smakebit på hva vi har i vente de kommende ukene. Jeg må si at Arne Krokan leverte en god forelesning og jeg gleder meg til de kommende øktene. Vi har nå også opprettet vår egen faglige blogg og fått en liten smakebit på hva faget har å by på. Nå er vi naturligvis i den første delen som inngår i faget digital markedsføring. Denne delen handler om digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker, og det er denne delen Arne skal presentere for oss. 

I dag har jeg lyst til å skrive litt om digitale plattformer og plattformøkonomi. Dette ble det snakket om under forelesningen, og jeg syntes dette var interessant fordi digitale plattformer stadig endrer måten arbeid gjøres i arbeidslivet. Så målet mitt med dette innlegget er å finne ut enda litt mer om digitale plattformer og plattformøkonomi. Prøve å få et klart bilde av hva en digital plattform er, og hvordan den er og har endret seg med tiden. 

Først, hva er digitale plattformer?

Det er ikke like lett å finne en definisjon på akkurat hva en digital plattform er. I en artikkel publisert av Atea, forklares digitale plattformer å være en form for programvare som opererer for å innhente og analysere data. Hvilket betyr at alt som samler og innhenter data på en eller annen måte kan kalles en digital plattform. Plattformen utformes slik at man lett kan hente inn ny data og lagre denne i en trygg database. Slik at man kan benytte den informasjonen man henter inn til å skape verdi. Man kan for eksempel bruke informasjonen man har samlet inn som et analysegrunnlag og dermed få konkrete tall å forholde seg til. Hvis organisasjonen befinner seg i en situasjon hvor en må ta en avgjørelse om å gjennomføre eller ikke å gjennomføre et spesifikt tiltak. Informasjonen som nå er konkrete tall kan være et argument som indikerer hva som er lurest/mest lønnsomt for organisasjonen, gjennomføre eller ikke gjennomføre. (Atea, 2019)

Et eksempel på en stor digital plattform er Amazon, som et av de største selskapene i dag. Amazon er en nettbutikk som opererer over store deler av verden. En måte nettbutikker driver verdiskapning på er med algoritmer. Disse er konstruert for å skreddersy markedsføringen på individnivå, og som er et forsøk på å forutsi hvilke andre produkter kunden kanskje kan være interessert i. Dette basert på hva kunden har søkt på og klikket seg inn på, og presentere disse alternative produktene gjerne i sidefeltet på nettsiden. Dette kan lede til mer kjøp. Når jeg klikker meg inn på Amazon sin nettside og søker etter skateboard, trykker på et produkt, så kommer det et produktforslag med beskyttelsesutstyr. Kunden ønsker å kjøpe et skateboard som er en idrett hvor skadepotensialet er relativt stort. Sjansen for at kunden skulle trenge beskyttelsesutstyr er helt klart til stede. 

Nye organiseringsmønstre

Organisasjoner handler om at mange mennesker jobber sammen mot samme mål. Det kan være å produsere så mange enheter av et produkt som mulig og selge disse, eller å jobbe innovativt og skape nye kreative løsninger med ny teknologi. Når mange mennesker jobber sammen kreves det god koordinering for å optimalisere lønnsomheten til organisasjonen. 

Med de nye digitale plattformene som stadig dukker opp endres måten vi jobber sammen på. Tidligere måtte man organisere fysiske møter på arbeidsplassen, med representanter fra de ulike avdelingene. Ledere og mellomleder samles, blir enige og trekker tilbake til sin avdeling for å videreføre budskapene som er gitt. Nå kan man veldig enkelt arrangere digitale møter på plattformer som Zoom eller Teams, og man slipper dermed at alle må samles. Dette er tidsbesparende, og jeg har i hvert fall hørt at tid er penger. 

Plattformene Zoom og Teams har blitt brukt veldig mye i 2020 på grunn av pandemien vi står i som hindrer oss i å ha like mye sosial kontakt som tidligere. Denne formen for digitalisert kommunikasjon er noe jeg tror kommer til å vedvare i årene fremover. Her er det mulig å gjennomføre personalmøter eller eventuelle kundemøter uten å måtte reise til en spesifikk lokasjon. (Krokan 2015)

Plattformøkonomi

Med digitaliseringen av samfunnet dukker det stadig opp nye måter å tjene penger på. Salvador Baille definerer plattformøkonomien slik; «Plattformøkonomi er verdiskapning gjennom digitale applikasjoner (plattformer) som fasiliterer ulike former av transaksjoner mellom to eller flere aktører i et økosystem». I korte trekk handler plattformøkonomi om å skape lønnsomhet gjennom digitale plattformer. Dette kan gjøres på ulike måter. Facebook og Google er to selskaper som innehar massive mengder informasjon om veldig mange mennesker. Denne informasjonen er veldig verdifull. Informasjonen kan selges videre til leverandører som ønsker å bruke denne informasjonen til å lage spesifikk rettet markedsføring. Dette er veldig nyttig om man ønsker å treffe en definert kundemålgruppe. 

Selskapet Uber opererer på en litt annen måte. Uber tilbyr taxitjenester gjennom en mobilapp. En ekstern sjåfør får litt betalt og Uber får en liten andel som tilbyder. I praksis blir da Uber en slags «mellommann», som ikke tjener penger på å utføre en tjeneste, men på å tilby en. Dette er en interessant måte å tjene penger på, og sier noe om de nye mulighetene digitaliseringen kommer med.

Konklusjon

Jeg synes dette var en veldig spennende forelesning. Teamet omfatter veldig mye og gjenspeiler kanskje bredden i faget jeg tar dette semesteret. Utviklingen av digitale plattformer er uansett veldig spennende å følge med på. Hvordan disse kan forenkle oppgaver i arbeidslivet og skape nye kreative løsninger. Jeg tror at digitale plattformer kommer til å bli mer og mer aktuelt i årene som kommer. Både i jobbsammenheng og for privatpersoner. 

Det er ingen tvil om at det er et stort marked for digitale plattformer. 

Det har vært en fin start på semesteret, men også litt stressende. Mye å sette seg inn i, men gleder meg til å få satt meg ordentlig inn i faget. Ser frem til resten av semesteret.

– Lars Erik Bjørkeng

Kildeliste:

Kategorier
Uncategorized

Studenttilværelsen under koronapandemien

Jeg husker tilbake til starten av mars 2020. Noen dager etter min egen bursdag i slutten av februar, hørte vi om det første tilfellet av Covid – 19 i Norge. Som vi vet, fulgte nedstengningen av Norge allerede i 13 mars. På dette tidspunktet hadde jeg ingen begripelse om hvilke konsekvenser som ville komme de neste månedene. Pandemiens konsekvenser har berørt alle i Norge på en eller annen måte. Med oppsigelser og sosiale begrensninger. Jeg er student og studenthverdagen min har helt klart forandret seg på grunn av pandemien som har rammet oss alle.

På senhøsten 2019 hadde jeg nettopp begynt å jobbe på Gardermoen ved siden av studiene. Jeg jobbet på lageret til Gate Gourmet, som leverer mat og taxfreevarer til majoriteten av flyvningene på Gardermoen. Etter noen måneder hadde jeg endelig kommet ordentlig inn i systemet, og trengte ikke lenger å spørre så mye om hjelp som tidligere. Men som så mange andre i Norges land opplevde jeg å bli permittert i mars måned. Og oppsigelsen fulgte deretter. Det var selvfølgelig veldig kjedelig å miste jobben, men heldigvis dukket det opp en ledig stilling på Coop Extra hvor jeg bor. Her fikk jeg jobb nærmest umiddelbart etter oppsigelsen. Noe jeg var og er fremdeles takknemlig for. 

Tiltakene som ble iverksatt fra 13. mars endret studielivet mitt radikalt. Fra å ha flere fysiske møter med studiekamerater i uken på skolen, til ikke å ha noen. Undervisningen måtte digitaliseres for å kunne være gjennomførbar. Dette gjorde at min studenthverdag ble helt forandre og alt skulle foregå hjemmefra. Dette førte med seg andre utfordringer som for eksempel mangel på motivasjon og rutine i hverdagen. Motivasjonen forsvant gradvis for min del. I starten var det ganske ålreit å kunne sitte hjemme og følge med på undervisningen gjennom plattformen Zoom. Jeg kunne i praksis velge helt selv når jeg ville se forelesningene. Når man ikke må opp av sengen for å rekke forelesningen i byen til et gitt tidspunkt, er det vanskeligere å komme seg opp av sengen. Da blir det plutselig greit å sitte enda litt lenger opp om kvelden og «game». Over tid vil man kjenne konsekvensene av dette på døgnrytmen sin. Det gjorde ihvertfall jeg.

En positiv ting ved den nye studenttilværelsen er eksamensformen som er blitt brukt. Vi har gått fra å ha skoleeksamener til å stort sett ha eksamen over 24 timer. Personlig likte jeg dette fordi «puggejobben» forsvant. Det handlet mer om å forberede gode notater og benytte seg av disse de 24 timene man hadde til rådighet. Imidlertid må jeg si at jeg likevel foretrekker og ønsker meg tilbake til den «normale» eksamensformen. For min del ligger det stor verdi i det å kunne møte forelesere og studiekameratene i virkeligheten, og ikke bare over nett. Den motivasjonen det gir, som jeg tidligere ikke har tenkt over, men som blir åpenbar når muligheten er fraværende. 

For å konkludere vil jeg si at studenttilværelsen har blitt endret til det verre. Mindre sosial omgang med venner og bekjente sliter på motivasjonen og den indre driven. Mange har kanskje kjent på isolasjonsfølelsen, og om man ikke har en jobb å gå til heller blir man nesten bare sittende inne. Det har helt klart vært og er belastende.

 Mange har kjent på konsekvensene av pandemien. Økonomien går dårligere som følge av viruset. Dette påvirker hele samfunnet. Bedrifter kan gå konkurs som igjen betyr at arbeidsplasser kan gå tapt. Jeg håper det er lyset i enden av tunnelen vi nå ser og at vaksinasjonen gir gode resultater. Da har vi kanskje en lysende vår å glede oss til og håper på at året 2021 blir en «høydare».

-Lars Erik Bjørkeng

Kategorier
Uncategorized

Hello world!

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!