Kategorier
Uncategorized

Digitale plattformer og plattformøkonomi

7. januar gjennomførte vi første forelesning i faget digital markedsføring. Dette var en god smakebit på hva vi har i vente de kommende ukene. Jeg må si at Arne Krokan leverte en god forelesning og jeg gleder meg til de kommende øktene. Vi har nå også opprettet vår egen faglige blogg og fått en liten smakebit på hva faget har å by på. Nå er vi naturligvis i den første delen som inngår i faget digital markedsføring. Denne delen handler om digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker, og det er denne delen Arne skal presentere for oss. 

I dag har jeg lyst til å skrive litt om digitale plattformer og plattformøkonomi. Dette ble det snakket om under forelesningen, og jeg syntes dette var interessant fordi digitale plattformer stadig endrer måten arbeid gjøres i arbeidslivet. Så målet mitt med dette innlegget er å finne ut enda litt mer om digitale plattformer og plattformøkonomi. Prøve å få et klart bilde av hva en digital plattform er, og hvordan den er og har endret seg med tiden. 

Først, hva er digitale plattformer?

Det er ikke like lett å finne en definisjon på akkurat hva en digital plattform er. I en artikkel publisert av Atea, forklares digitale plattformer å være en form for programvare som opererer for å innhente og analysere data. Hvilket betyr at alt som samler og innhenter data på en eller annen måte kan kalles en digital plattform. Plattformen utformes slik at man lett kan hente inn ny data og lagre denne i en trygg database. Slik at man kan benytte den informasjonen man henter inn til å skape verdi. Man kan for eksempel bruke informasjonen man har samlet inn som et analysegrunnlag og dermed få konkrete tall å forholde seg til. Hvis organisasjonen befinner seg i en situasjon hvor en må ta en avgjørelse om å gjennomføre eller ikke å gjennomføre et spesifikt tiltak. Informasjonen som nå er konkrete tall kan være et argument som indikerer hva som er lurest/mest lønnsomt for organisasjonen, gjennomføre eller ikke gjennomføre. (Atea, 2019)

Et eksempel på en stor digital plattform er Amazon, som et av de største selskapene i dag. Amazon er en nettbutikk som opererer over store deler av verden. En måte nettbutikker driver verdiskapning på er med algoritmer. Disse er konstruert for å skreddersy markedsføringen på individnivå, og som er et forsøk på å forutsi hvilke andre produkter kunden kanskje kan være interessert i. Dette basert på hva kunden har søkt på og klikket seg inn på, og presentere disse alternative produktene gjerne i sidefeltet på nettsiden. Dette kan lede til mer kjøp. Når jeg klikker meg inn på Amazon sin nettside og søker etter skateboard, trykker på et produkt, så kommer det et produktforslag med beskyttelsesutstyr. Kunden ønsker å kjøpe et skateboard som er en idrett hvor skadepotensialet er relativt stort. Sjansen for at kunden skulle trenge beskyttelsesutstyr er helt klart til stede. 

Nye organiseringsmønstre

Organisasjoner handler om at mange mennesker jobber sammen mot samme mål. Det kan være å produsere så mange enheter av et produkt som mulig og selge disse, eller å jobbe innovativt og skape nye kreative løsninger med ny teknologi. Når mange mennesker jobber sammen kreves det god koordinering for å optimalisere lønnsomheten til organisasjonen. 

Med de nye digitale plattformene som stadig dukker opp endres måten vi jobber sammen på. Tidligere måtte man organisere fysiske møter på arbeidsplassen, med representanter fra de ulike avdelingene. Ledere og mellomleder samles, blir enige og trekker tilbake til sin avdeling for å videreføre budskapene som er gitt. Nå kan man veldig enkelt arrangere digitale møter på plattformer som Zoom eller Teams, og man slipper dermed at alle må samles. Dette er tidsbesparende, og jeg har i hvert fall hørt at tid er penger. 

Plattformene Zoom og Teams har blitt brukt veldig mye i 2020 på grunn av pandemien vi står i som hindrer oss i å ha like mye sosial kontakt som tidligere. Denne formen for digitalisert kommunikasjon er noe jeg tror kommer til å vedvare i årene fremover. Her er det mulig å gjennomføre personalmøter eller eventuelle kundemøter uten å måtte reise til en spesifikk lokasjon. (Krokan 2015)

Plattformøkonomi

Med digitaliseringen av samfunnet dukker det stadig opp nye måter å tjene penger på. Salvador Baille definerer plattformøkonomien slik; «Plattformøkonomi er verdiskapning gjennom digitale applikasjoner (plattformer) som fasiliterer ulike former av transaksjoner mellom to eller flere aktører i et økosystem». I korte trekk handler plattformøkonomi om å skape lønnsomhet gjennom digitale plattformer. Dette kan gjøres på ulike måter. Facebook og Google er to selskaper som innehar massive mengder informasjon om veldig mange mennesker. Denne informasjonen er veldig verdifull. Informasjonen kan selges videre til leverandører som ønsker å bruke denne informasjonen til å lage spesifikk rettet markedsføring. Dette er veldig nyttig om man ønsker å treffe en definert kundemålgruppe. 

Selskapet Uber opererer på en litt annen måte. Uber tilbyr taxitjenester gjennom en mobilapp. En ekstern sjåfør får litt betalt og Uber får en liten andel som tilbyder. I praksis blir da Uber en slags «mellommann», som ikke tjener penger på å utføre en tjeneste, men på å tilby en. Dette er en interessant måte å tjene penger på, og sier noe om de nye mulighetene digitaliseringen kommer med.

Konklusjon

Jeg synes dette var en veldig spennende forelesning. Teamet omfatter veldig mye og gjenspeiler kanskje bredden i faget jeg tar dette semesteret. Utviklingen av digitale plattformer er uansett veldig spennende å følge med på. Hvordan disse kan forenkle oppgaver i arbeidslivet og skape nye kreative løsninger. Jeg tror at digitale plattformer kommer til å bli mer og mer aktuelt i årene som kommer. Både i jobbsammenheng og for privatpersoner. 

Det er ingen tvil om at det er et stort marked for digitale plattformer. 

Det har vært en fin start på semesteret, men også litt stressende. Mye å sette seg inn i, men gleder meg til å få satt meg ordentlig inn i faget. Ser frem til resten av semesteret.

– Lars Erik Bjørkeng

Kildeliste:

2 svar til “Digitale plattformer og plattformøkonomi”

Dette er kjempebra, Lars Erik!

Du skriver godt, og har en veldig fin oppbygging av teksten din. Det er fint at du i innledningen er nøye med å forklare hensikten med innlegget, og at du har en tydelig oppsummering til slutt. Du forklarer og reflekterer på en forståelig måte, og det er fint å se at du gjør deg forstått, selv for noen som kanskje ikke kjenner til temaet.

Du får et ekstra pluss av meg for bruk av både underoverskrifter og tydelig henvisning til kilder. Hyperlinker i løpende tekst er helt supert, og med tanke på at du har en fin oppsummert kildeliste i slutten av innlegget, så behøver du faktisk ikke kilde i parentes i teksten. Men jeg vil rose deg for at du heller har kildet en gang for mye, enn en gang for lite.

Til neste gang vil jeg gjerne gi deg to utfordringer, og håper du tar de!

1. Jeg vil gjerne se bilder i innleggene dine, slik at det blir mer visuelt levende for leseren. Husk bare at det også er viktig å oppgi kilder på bilder som ikke er dine egne, selv skjermbilder hentet fra en nettside etc. Henvis helst i liten tekst rett under, gjerne med beskrivelse dersom det er relevant.

Det er også greit å påpeke at man ikke kan hente bilder fra hvor som helst på nett, men at det finnes sider du finner bilder som er gratis å bruke (feks. Unsplash). Dersom du ønsker å finne ut mer om dette, kan du lese om åndsverkloven og bruken av bilder fra nett. Men en enkel huskeregel er å bruke gratistjenester som Unsplash, og alltid kreditere fotograf av ren høflighet.

2. Ettersom innholdet i innlegget ditt er såpass bra, så vil jeg utfordre deg til å jobbe enda litt mer med tittel. Lek med ord med den hensikt å fange leserens oppmerksomhet helt fra start!

Du gjør en godt jobb – fortsett sånn 🙂

Gleder meg til å lese de neste innleggene dine!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *