Kategorier
Uncategorized

Hvordan ser verden ut om 10 år?

Denne gangen har Arne Krokan gitt oss en oppgave å skrive litt om hvordan vi tror vår generasjon kommer til å ha det om en 10 års tid. Hvilke endringer har skjedd i løpet av disse årene? Hva kommer til å være de typiske tingene folk kommer til å bekymre seg over? Det er vanskelig å si. Hvilke konsekvenser følger med eldrebølgen som er på vei? Eller urbaniseringen, ved at folk flytter fra bygda og inn til byen. Jeg skal skrive litt om hvordan jeg tror jeg kommer til å «ha det» om 10 år og hvilke konsekvenser samfunnet får på grunn av utviklingen. 

person wearing white long sleeve shirt and white gloves
Bilde: Branimir Balogović

«Eldrebølgen»

Vi har lenge hørt om denne eldrebølgen som vil komme i årene fremover. Det er klart at dette vil påvirke samfunnet. Grunnen til at eldrebølgen kommer er for det første at levealderen er blitt høyere de senere årene. Noe av grunnen til dette er et økt helsetilbud og flere utviklede behandlingsformer. Denne utviklingen har ført til større mulighet for helbredelse eller å bremse sykdommer og andre helserelaterte plager. For det andre er det at folk får færre barn nå enn tidligere. Dette vil merkes allerede om 10 år. Da kommer det til å være flere personer i samfunnet som er bikket 60 år, enn personer som er yngre enn 60 år. Samtidig som det blir langt flere som er 80 år og eldre. Dette vil medføre at helsetilbudet må styrkes betraktelig for å møte behovet som vil komme. Ettersom man stadig hører om eldrebølgen i mediene, kan man si at dette i høyeste grad er en politisk sak som hovedsakelig dreier seg om at helsesektoren trenger offentlig finansiering til opprustningen. 

Det kan tenkes at dette kan komme til å påvirke livet til mange i Norge i fremtiden. Kanskje vil man måtte skatte vesentlig mer enn man gjøre i dag for å forsørge de eldre i samfunnet og drive velferdsstaten videre. Eller jobbe lengre arbeidsuker. Dette kan oppleves urettferdig for de yngre generasjonene som kanskje vil komme til å føle at de må «slite» mer enn sine foreldre. 

Klima

Klimaet er også et tema som kan komme til å påvirke samfunnet i fremtiden. Klimaspørsmålene er stadig oppe til debatt, og folk har ulike tanker om hvordan vi skal nærme oss disse problemene. Det er enighet om at klimautslippene på kloden i dag er et problem, men uenigheten ligger på hvor dårlig tid vi har. De som mener vi har veldig dårlig tid, ønsker å iverksette drastiske tiltak. Som for eksempel å kutte i oljeproduksjonen, som igjen vil føre til tap av arbeidsplasser og tape enorme inntekter. Andre mener imidlertid at vi ikke har så dårlig tid, og ønsker å heller implementere de miljøvennlige tiltakene over tid. 

Mange av de miljøvennlige tiltakene baserer seg på ny teknologi. Elektriske biler er et eksempel på en utviklet teknologi. Før brukte alle biler bensin/diesel, men nå kan man kjøre lange strekninger bare ved bruk av elektrisitet. Dette er et miljøvennlig tiltak som er kommet gjennom fokuset på miljø og nye innovasjoner. 

Bilde: ZMorph All-in-One 3D Printers

3D – print

Med de nye innovasjonene og digitaliseringen som foregår blir det stadig endringer i arbeidsprosesser. Dette medfører at arbeidet til mange yrkesaktive kan endres og i verstefall forsvinne. Når teknologien etter hvert kan erstatte den menneskelige arbeidskraften med å produsere billigere og mer effektivt overtar teknologien og arbeidsplasser forsvinner. Et eksempel på en slik type teknologi er «3D print». Med en «3D – printer» kan man konstruere alle slags mulige former og figurer. Alt fra stoler til hus. I denne artikkelen skrives det om et amerikansk selskap, Icon. Dette selskapet produserer 3D-printede hus. I artikkelen presenteres det et hus som er 3D – printet av «Icon». Huset er på «omtrent 32 kvadratmeter» og er laget på under et døgn. Icon jobber med enklere måter å produsere boliger til den fattige delen av verden. Med denne 3D – printeren har de funnet et billigere og mer effektiv måte å produsere hus på den tradisjonelle formen for husbygging. 

Denne formen for teknologi er selvfølgelig veldig positiv fordi det gjøre det mulig å tilby den fattigste delen av verden hus med en relativt god standard. Samtidig hvis man tenker fremover i tiden, hvordan vil dette påvirke byggebransjen?  Med denne teknologien blir husene både billigere å produsere og produsert raskere. Logikken vil da si at disse arbeidsplassene vil forsvinne på et tidspunkt, hvor lenge er usikkert. Det gir oss i hvert fall et bilde på hvor stort potensiale teknologien sitter på og at det bare er et spørsmål om tid. 

Konklusjon

For å konkludere vil jeg si at jeg tror fokuset på klimaet og klimaendringer kommer til å bli mer og mer aktuelt. Om 10 år er kanskje tiden inne for at vi må foreta drastiske tiltak for å «redde» planeten vår. Teknologien utvikles for å løse problemer, og endringer i arbeidslivet vil sannsynligvis komme som en konsekvens av dette. Jeg tror at mine bekymringer om 10 år vil dreie seg enda mer om klimaproblemene vi står ovenfor og hvordan samfunnet endres og omstillingen det medfører. Det er vanskelig å si hvordan man skal tilpasse seg dette i fremtiden, men det er viktig å være bevisst på hvilke valg man tar. Ta miljøvennlige valg, reise mindre med fly! spise miljøvennlig mat! 

Villighet til å endre arbeidsretning om teknologien skulle kunne ta over jobben din. Jeg tror det er viktig å møte problemene med et «åpent sinn». Gjøre det beste ut av situasjonen – SE MULIGHETENE OG IKKE BARE UTFORDRINGENE. 

Kildeliste 

Bilder

Kategorier
Uncategorized

Er din jobb utsatt – AI

Bilde: Possessed Photography

Samfunnet utvikles hele tiden med ny og oppgradert teknologier. Det er ekstreme utviklinger som er gjort bare de siste 20 årene. Fra stasjonær pc og hustelefon i hjemmet, til å gå med en liten kombinert mobil og datamaskin i lommen. Kunstig intelligens er en veldig avansert form for teknologi, som stadig er i utvikling. I dette innlegget skal jeg skrive litt om de sosiale konsekvensene utviklingen av kunstig intelligens kan ha for samfunnet. Hvilke typer jobber kan komme til å bli overtatt av kunstig intelligens i fremtiden? Hva skal disse uheldige menneskene som mister jobbene sine gjøre da? Bli grundere eller starte i en annen bransje?

Utsatte jobber

Arne Krokan foreleste oss om utviklingen av selvkjørende biler. Selv om utviklingen ikke er kommet dit at selvkjørende biler fungerer optimalt i alle situasjoner er den kommet et godt stykke på vei. Biler i dag kan både styre gass og brems, slik at bilen klarer og å følge fartsgrensene og flyte med i trafikken. Noen av bilene kan også styre på egen hånd. Slik at man i praksis ikke trenger å holde i rattet mens man kjører. Dette er kule teknologiske løsninger, men kan være litt vanskelig å forholde seg til i samfunnet. Hvis en kjører sin selvdrevne bil, og det skulle skje et uhell. Eksempelvis å bulke borti en annen bil eller i verste fall krasje er det sjåføren i den selvdrevne bilen som har ansvaret. Det gir selvfølgelig mest mening, men han kjørte ikke bilen, han har en selvkjørende bil. 

Vi fikk høre at forskere hevder at 95 % av all kjøring vil kunne skje med autonome biler i fremtiden. Hvor langt inn i fremtiden er selvfølgelig usikkert. Uansett gir dette gode framtidsutsikter for miljøet i og med at de autonome bilene i hovedsak er elektriske. 

Det hevdes også at antall biler vil kunne bli redusert med 70 %. Med de autonome bilene kan behovet for å eie sin egen bil til en viss grad forsvinne. Man kjøper heller bil som en tjeneste, enn et produkt. Dette har flere positive effekter, som mindre forurensning og mindre trafikk på vegene. I store byer som New York og Beijing for eksempel er det jo tettpakket med biler. Og med dette kan utslippet fra biler reduseres med opptil 90 %. Dette forutsetter jo at majoriteten av all transport utvikles til elektriske biler og gjerne da også autonome biler. 

Med denne utviklingen kan det se ut til at jobber i transportbransjen kan bli erstattet av kunstig intelligens. Hvor lang tid det tar før vi er der er imidlertid veldig usikkert. Det er også fare for noen arbeidsplasser innenfor varehandel bransjen. Et eksempel på dette er Amazon Go, som jobber med å utvikle butikker uten ansatte som jobber fysisk i butikken. Her styres alt ved hjelp av kameraer, sensorer og «mobilapper». Det er veldig interessant og ser veldig praktisk ut, men da ryker jo nødvendigvis noen arbeidsplasser. 

Bilde: Martin Katler

«Trygge» jobber

Mange mener at det etter hvert kommer til å bli mindre behov for menneskelig arbeidskraft, men ikke alle er helt enig i dette. I en artikkel publisert på forskning.no har fokusert på de jobbene de mener kunstig intelligens ikke kan ta fra mennesker. Den kunstige intelligensen vi har i dag er veldig gode til enkelte ting. I artikkelen brukte de et eksempel om advokatvirksomhet som jeg syns var et veldig bra eksempel. De påpekte at kunstig intelligens kan være veldig flinke til å sortere ut de dokumenter som er relevante å ha med i en rettsak. Dette er jo veldig effektivt å bra, men kunstig intelligens er ikke nødvendigvis så flinke til å legge en juridisk strategi og intervjue de forskjellige vitnene. Dette eksempelet illustrerer at kunstig intelligens per i dag kan fungere veldig effektivt på noen jobber, men fremdeles har en lang vei å gå for å utkonkurrere mennesker. Typisk er det vel jobber med mellommenneskelig kommunikasjon kunstig intelligens sliter med. Sykepleier er kanskje et yrke som kunstig intelligens hadde hatt vanskeligheter med å utføre. En slik jobb krever god kommunikasjon og omtanke. Det hadde kanskje også blitt vanskelig å få veldig fornøyde pasienter, om de bare var omgitt av roboter hele dagen. 

Konklusjon

I dette innlegget har jeg sett litt på de sosiale konsekvensene ved kunstig intelligens. Det er ingen tvil om at flere jobber kommer til å bli digitalisert i fremtiden. Dette fører med seg at mennesker mister sitt levebrød. Imidlertid så er ikke kunstig intelligens kommet så langt i sin utvikling. Hvilket betyr at det fremdeles er mange områder mennesker er å foretrekke. Man vet selvfølgelig ikke hvor lang tid det tar før kunstig intelligens blir i stand til å kunne erstatte de jobbene som er basert på mellommenneskelige forhold. Uansett er det vel bare et spørsmål om tid. En eller annen dag vil teknologien ta oss igjen. Man kan si at det er lov å bekymre seg litt. Det blir spennende å følge med på utviklingen i årene fremover. 

Kildeliste:

Bilde:

Kategorier
Uncategorized

Kunstig intelligens og roboter

Bilde av Alex knight hentet på Unsplash.com

Den andre forelesningen i Digital markedsføring er gjennomført og i denne økten pratet foreleser Arne Krokan om kunstig intelligens og roboter. Temaet er veldig spennende og aktuelt i dagens samfunn. Mennesker kan i dag oppleve å bli erstatte i arbeidslivet av roboter og kunstig intelligens. Det er selvfølgelig både fordeler og ulemper ved dette.  

Roboter

Stadig flere områder av dagens arbeidsliv blir digitaliserte og jobbene som mennesker tidligere har gjennomført blir tatt over av roboter. Den nye teknologien endrer de tradisjonelle arbeidsprosessene.  Ettersom roboter er maskiner blir arbeidet perfeksjonert og arbeidet kan foregå over lengre tid. I motsetning til menneskelig arbeidskraft hvor det er vanskeligere å få standardisert arbeidet 100 %. Dette på grunn av at det tross alt er menneskelig å gjøre feil en gang iblant. Mennesker trenger også pause fra arbeidet sitt, i løpet av arbeidsdagen og de timene av døgnet man ikke er på jobb. I Norge er en arbeidsdag i snitt 7,5 timer, men roboter kan i prinsippet jobbe 24 timer i døgnet. 

Fordeler og ulemper

Det er helt klart fordeler ved å implementere roboter på arbeidsplassen. Målet til enhver bedrift er å vokse og øke lønnsomheten ved sitt arbeid. En måte å øke lønnsomheten på er å effektivisere arbeidsprosessene. En bedrift som for eksempel jobber med å produsere og selge produkter kan tjene på en eventuell robotinvestering. For det første vil de mer effektivt kunne produsere produkter, og pumpe ut større kvanta av produkter per dag. Dette vil igjen kunne bety at de har muligheten til å selge enda flere produkter. Ved bruk av roboter er det også mulig å optimalisere produksjonen, ved å utnytte råmaterialene til det ytterste. Roboter gjør mindre feil, og kan fjerne mye av svinnet under produksjonen. En annen fordel ved dette er at det kreves færre mennesker under produksjonen. Dette kan gi det overflødige personellet mulighet til å jobbe med andre arbeidsoppgaver. For eksempel produktutvikling eller kundemøter, som selvfølgelig bidrar til å videre ekspandere virksomheten. 

En ulempe ved å ta i bruk roboter i bedriften er at enkelte personer muligens mister jobben sin. Ja, enkelte kan nok påta seg andre oppgaver i virksomheten, men ikke nødvendigvis alle. Noen er kanskje ikke kvalifisert nok til å påta seg andre arbeidsoppgaver og etter 30 år i arbeidslivet for eksempel, er det ikke like lett å sette seg på skolebenken igjen for å få en utdannelse. 

Kunstig intelligens 

Store norske leksikon forklarer at kunstig intelligens er; «en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske på hvordan den skal gjøre det». En datamaskin med kunstig intelligens lærer og tar avgjørelser basert på tidligere erfaringer. Med andre ord blir den bedre og bedre med tiden. Arne Krokan snakket mye om kunstig intelligens. Vi fikk høre at det eksisterer en test, «Turing test» som er laget av Alan Turing. 

(Bilde hentet fra 2. forelesning, Arne krokan. Slide 49)

Denne testen er ment for å avdekke om datamaskinen kan defineres som kunstig intelligent. Testen går ut på at et menneske kommuniserer med et annet menneske og en datamaskin. Uten å få vite hvilken «samtale» som er med menneske og hvilken som er med datamaskinen. Kort sagt så blir datamaskinen definert som en kunstig intelligens om mennesket ikke klarer å identifisere hvilken «samtale» som er med datamaskinen. 

Arne forklarte oss også om «Gardners 8 intelligenser». Disse intelligensene er relasjoner, selvinnsikt, bodysmart, bildesmart, musikalsk, ordsmart, logisk/matematisk og naturalistisk. Dette er ulike «måter» å være intelligent på. Noen er kanskje flinke med tall, mens andre er sterke sosialt. Disse formene kan implementeres i kunstig intelligens. Vi fikk i forelesningen høre en låt som er skapt av kunstig intelligens. Med vokal og melodi. Det er vanskelig å forstå hvordan en datamaskin kan lage en låt som kunne vært en helt vanlig låt på radioen. Det sier noe om potensialet til denne teknologien. 

Artikkel

 Denne artikkelen virket interessant fordi overskriften, «Et farlig våpen», traff meg. Overskriften insinuerer at kunstig intelligens faktisk kan være ganske farlig. Artikkelen tar for seg den kunstige intelligensen vi tidligere har sett i «sci-fi filmer», som forskere og ingeniører jobber med den dag i dag. Noe jeg syns var ekstra interessant om roboter med kunstig intelligens i artikkelen var, «finne de beste løsningene på problemer ikke en gang mennesker klarer å avgjøre». Dette handler om en potensiell trussel med denne teknologien. Om problemet for eksempel skulle vært å redde planeten fra forurensning og den globale oppvarmingen, vil kanskje de kunstig intelligente robotene se på utsletting av mennesker som løsningen. Mennesker er jo tross alt en stor grunn til problemet. Dette er et scenario som er litt skummelt å tenke på. 

Om teknologien skulle bli så utviklet vil det også kanskje være fare for at mennesker misbruker teknologien. Kriminelle bander kan ta teknologien i bruk som åpenbart ikke er med gode hensikter. Eller Ekstreme ledere/diktatorer for eksempel, med forvridde synspunkter. Det finnes jo noen av dem.  

Det tas også opp i teksten ulike positive virkninger teknologien gir. Alt fra å endre transportbransjen til helsebransjen. Transporten ville blitt billigere og kunne foregått kontinuerlig. Ikke minst ville transporten bli tryggere. Faren for at menneskeliv vil gå tapt forsvinner, ettersom det ikke lenger trengs menneskelige sjåfører. Helsesektoren ville kunne effektiviseres ytterligere. Hvor kanskje muligheten for å diagnostisere pasienter raskere vil være mulig, med databaser med helsejournaler og lignende.

Hvorfor valgte jeg denne artikkelen?

Jeg valgte denne artikkelen fordi denne formen for teknologi er noe jeg alltid har vært fasinert av. Jeg syns vinklingen til artikkelen var spennende. Som artikkelens tittel gjenspeiler, «Et farlig våpen». Det er ikke så lett å forstå hvordan det er mulig at en maskin konstruert av mennesker skal kunne klare å «tenke» selv. Filmen «I, Robot»(2004) med Will Smith i hovedrollen er noe av opphavet til min fasinasjon for kunstig intelligente roboter. Hvor samfunnet florerer av roboter, men noe roboter oppfører seg ikke som de skal. En litt skummel fremstilling av hvor ille det kan gå om roboter blir så selvstendige at de til slutt lurer på hvorfor de må høre på menneskene. 

Kildeliste:

Bilder:

Kategorier
Uncategorized

Digitale plattformer og plattformøkonomi

7. januar gjennomførte vi første forelesning i faget digital markedsføring. Dette var en god smakebit på hva vi har i vente de kommende ukene. Jeg må si at Arne Krokan leverte en god forelesning og jeg gleder meg til de kommende øktene. Vi har nå også opprettet vår egen faglige blogg og fått en liten smakebit på hva faget har å by på. Nå er vi naturligvis i den første delen som inngår i faget digital markedsføring. Denne delen handler om digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker, og det er denne delen Arne skal presentere for oss. 

I dag har jeg lyst til å skrive litt om digitale plattformer og plattformøkonomi. Dette ble det snakket om under forelesningen, og jeg syntes dette var interessant fordi digitale plattformer stadig endrer måten arbeid gjøres i arbeidslivet. Så målet mitt med dette innlegget er å finne ut enda litt mer om digitale plattformer og plattformøkonomi. Prøve å få et klart bilde av hva en digital plattform er, og hvordan den er og har endret seg med tiden. 

Først, hva er digitale plattformer?

Det er ikke like lett å finne en definisjon på akkurat hva en digital plattform er. I en artikkel publisert av Atea, forklares digitale plattformer å være en form for programvare som opererer for å innhente og analysere data. Hvilket betyr at alt som samler og innhenter data på en eller annen måte kan kalles en digital plattform. Plattformen utformes slik at man lett kan hente inn ny data og lagre denne i en trygg database. Slik at man kan benytte den informasjonen man henter inn til å skape verdi. Man kan for eksempel bruke informasjonen man har samlet inn som et analysegrunnlag og dermed få konkrete tall å forholde seg til. Hvis organisasjonen befinner seg i en situasjon hvor en må ta en avgjørelse om å gjennomføre eller ikke å gjennomføre et spesifikt tiltak. Informasjonen som nå er konkrete tall kan være et argument som indikerer hva som er lurest/mest lønnsomt for organisasjonen, gjennomføre eller ikke gjennomføre. (Atea, 2019)

Et eksempel på en stor digital plattform er Amazon, som et av de største selskapene i dag. Amazon er en nettbutikk som opererer over store deler av verden. En måte nettbutikker driver verdiskapning på er med algoritmer. Disse er konstruert for å skreddersy markedsføringen på individnivå, og som er et forsøk på å forutsi hvilke andre produkter kunden kanskje kan være interessert i. Dette basert på hva kunden har søkt på og klikket seg inn på, og presentere disse alternative produktene gjerne i sidefeltet på nettsiden. Dette kan lede til mer kjøp. Når jeg klikker meg inn på Amazon sin nettside og søker etter skateboard, trykker på et produkt, så kommer det et produktforslag med beskyttelsesutstyr. Kunden ønsker å kjøpe et skateboard som er en idrett hvor skadepotensialet er relativt stort. Sjansen for at kunden skulle trenge beskyttelsesutstyr er helt klart til stede. 

Nye organiseringsmønstre

Organisasjoner handler om at mange mennesker jobber sammen mot samme mål. Det kan være å produsere så mange enheter av et produkt som mulig og selge disse, eller å jobbe innovativt og skape nye kreative løsninger med ny teknologi. Når mange mennesker jobber sammen kreves det god koordinering for å optimalisere lønnsomheten til organisasjonen. 

Med de nye digitale plattformene som stadig dukker opp endres måten vi jobber sammen på. Tidligere måtte man organisere fysiske møter på arbeidsplassen, med representanter fra de ulike avdelingene. Ledere og mellomleder samles, blir enige og trekker tilbake til sin avdeling for å videreføre budskapene som er gitt. Nå kan man veldig enkelt arrangere digitale møter på plattformer som Zoom eller Teams, og man slipper dermed at alle må samles. Dette er tidsbesparende, og jeg har i hvert fall hørt at tid er penger. 

Plattformene Zoom og Teams har blitt brukt veldig mye i 2020 på grunn av pandemien vi står i som hindrer oss i å ha like mye sosial kontakt som tidligere. Denne formen for digitalisert kommunikasjon er noe jeg tror kommer til å vedvare i årene fremover. Her er det mulig å gjennomføre personalmøter eller eventuelle kundemøter uten å måtte reise til en spesifikk lokasjon. (Krokan 2015)

Plattformøkonomi

Med digitaliseringen av samfunnet dukker det stadig opp nye måter å tjene penger på. Salvador Baille definerer plattformøkonomien slik; «Plattformøkonomi er verdiskapning gjennom digitale applikasjoner (plattformer) som fasiliterer ulike former av transaksjoner mellom to eller flere aktører i et økosystem». I korte trekk handler plattformøkonomi om å skape lønnsomhet gjennom digitale plattformer. Dette kan gjøres på ulike måter. Facebook og Google er to selskaper som innehar massive mengder informasjon om veldig mange mennesker. Denne informasjonen er veldig verdifull. Informasjonen kan selges videre til leverandører som ønsker å bruke denne informasjonen til å lage spesifikk rettet markedsføring. Dette er veldig nyttig om man ønsker å treffe en definert kundemålgruppe. 

Selskapet Uber opererer på en litt annen måte. Uber tilbyr taxitjenester gjennom en mobilapp. En ekstern sjåfør får litt betalt og Uber får en liten andel som tilbyder. I praksis blir da Uber en slags «mellommann», som ikke tjener penger på å utføre en tjeneste, men på å tilby en. Dette er en interessant måte å tjene penger på, og sier noe om de nye mulighetene digitaliseringen kommer med.

Konklusjon

Jeg synes dette var en veldig spennende forelesning. Teamet omfatter veldig mye og gjenspeiler kanskje bredden i faget jeg tar dette semesteret. Utviklingen av digitale plattformer er uansett veldig spennende å følge med på. Hvordan disse kan forenkle oppgaver i arbeidslivet og skape nye kreative løsninger. Jeg tror at digitale plattformer kommer til å bli mer og mer aktuelt i årene som kommer. Både i jobbsammenheng og for privatpersoner. 

Det er ingen tvil om at det er et stort marked for digitale plattformer. 

Det har vært en fin start på semesteret, men også litt stressende. Mye å sette seg inn i, men gleder meg til å få satt meg ordentlig inn i faget. Ser frem til resten av semesteret.

– Lars Erik Bjørkeng

Kildeliste:

Kategorier
Uncategorized

Studenttilværelsen under koronapandemien

Jeg husker tilbake til starten av mars 2020. Noen dager etter min egen bursdag i slutten av februar, hørte vi om det første tilfellet av Covid – 19 i Norge. Som vi vet, fulgte nedstengningen av Norge allerede i 13 mars. På dette tidspunktet hadde jeg ingen begripelse om hvilke konsekvenser som ville komme de neste månedene. Pandemiens konsekvenser har berørt alle i Norge på en eller annen måte. Med oppsigelser og sosiale begrensninger. Jeg er student og studenthverdagen min har helt klart forandret seg på grunn av pandemien som har rammet oss alle.

På senhøsten 2019 hadde jeg nettopp begynt å jobbe på Gardermoen ved siden av studiene. Jeg jobbet på lageret til Gate Gourmet, som leverer mat og taxfreevarer til majoriteten av flyvningene på Gardermoen. Etter noen måneder hadde jeg endelig kommet ordentlig inn i systemet, og trengte ikke lenger å spørre så mye om hjelp som tidligere. Men som så mange andre i Norges land opplevde jeg å bli permittert i mars måned. Og oppsigelsen fulgte deretter. Det var selvfølgelig veldig kjedelig å miste jobben, men heldigvis dukket det opp en ledig stilling på Coop Extra hvor jeg bor. Her fikk jeg jobb nærmest umiddelbart etter oppsigelsen. Noe jeg var og er fremdeles takknemlig for. 

Tiltakene som ble iverksatt fra 13. mars endret studielivet mitt radikalt. Fra å ha flere fysiske møter med studiekamerater i uken på skolen, til ikke å ha noen. Undervisningen måtte digitaliseres for å kunne være gjennomførbar. Dette gjorde at min studenthverdag ble helt forandre og alt skulle foregå hjemmefra. Dette førte med seg andre utfordringer som for eksempel mangel på motivasjon og rutine i hverdagen. Motivasjonen forsvant gradvis for min del. I starten var det ganske ålreit å kunne sitte hjemme og følge med på undervisningen gjennom plattformen Zoom. Jeg kunne i praksis velge helt selv når jeg ville se forelesningene. Når man ikke må opp av sengen for å rekke forelesningen i byen til et gitt tidspunkt, er det vanskeligere å komme seg opp av sengen. Da blir det plutselig greit å sitte enda litt lenger opp om kvelden og «game». Over tid vil man kjenne konsekvensene av dette på døgnrytmen sin. Det gjorde ihvertfall jeg.

En positiv ting ved den nye studenttilværelsen er eksamensformen som er blitt brukt. Vi har gått fra å ha skoleeksamener til å stort sett ha eksamen over 24 timer. Personlig likte jeg dette fordi «puggejobben» forsvant. Det handlet mer om å forberede gode notater og benytte seg av disse de 24 timene man hadde til rådighet. Imidlertid må jeg si at jeg likevel foretrekker og ønsker meg tilbake til den «normale» eksamensformen. For min del ligger det stor verdi i det å kunne møte forelesere og studiekameratene i virkeligheten, og ikke bare over nett. Den motivasjonen det gir, som jeg tidligere ikke har tenkt over, men som blir åpenbar når muligheten er fraværende. 

For å konkludere vil jeg si at studenttilværelsen har blitt endret til det verre. Mindre sosial omgang med venner og bekjente sliter på motivasjonen og den indre driven. Mange har kanskje kjent på isolasjonsfølelsen, og om man ikke har en jobb å gå til heller blir man nesten bare sittende inne. Det har helt klart vært og er belastende.

 Mange har kjent på konsekvensene av pandemien. Økonomien går dårligere som følge av viruset. Dette påvirker hele samfunnet. Bedrifter kan gå konkurs som igjen betyr at arbeidsplasser kan gå tapt. Jeg håper det er lyset i enden av tunnelen vi nå ser og at vaksinasjonen gir gode resultater. Da har vi kanskje en lysende vår å glede oss til og håper på at året 2021 blir en «høydare».

-Lars Erik Bjørkeng

Kategorier
Uncategorized

Hello world!

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!